Vi trenger en ny utgang...

Vi trenger en ny utgang...

Publisert:

Nok en helg nærmer seg slutten, det er på tide å oppsummere hvilke morsomme problemer jeg har rotet meg bort i denne uken.  På lørdag glemte jeg minnekortet til fotoapparatet mitt, og fikk derfor ikke tatt bilder av hvordan jeg ødela bursdagen til et lite barn som skulle reise alene.  Sånn er det når man står i frontlinjen, det er meg de hører si "nei", så om jeg blir oppfattet som skurken kan jeg ikke annet enn å si at jeg forstår det.  Mitt tips til alle er derfor, kom i tide!  Vi som står der vil gjerne hjelpe dere, men det er begrenset hvor mye vi kan forsinke en avgang uten å skap problemer for oss selv og de øvrige passasjerene.

Det er så klart ikke meningen å fremstille andres ulykke som noe å le av, men litt kald må man være, for å komme gjennom slike dager der ordet nei må brukes mange ganger.

I dag derimot, i dag ble det lite nei.  Derimot et tilfelle av "hva har dødd her!?  Vi trenger en ny gate NÅ!"

KLM Cityhopper ved gate.

Jeg kom ruslende nedover broen i det jeg hører min kollega klage på at det luktet helt forferdelig der nede.  Jeg tenkte umiddelbart at det lå igjen noe illeluktende avfall fra en tidligere ankomst.

Jeg tok feil, rapporter kom inn fra hele lufthavnen.  En råtten lukt bredde seg utover hele området, ingen ante noe om hvor den kom fra.  Jeg flyktet ut av broen, nede på bakken var det i det minste litt vind.  Der var ble lukten av dommedag fanget, og ble bare verre.  Så ille var den faktisk at vi valgte å flytte utstyr og passasjerer til en ny gate, som var litt mer heldig med tanke på vindretningen.  Alt stod klart, det var egentlig alt for sent å bytte, men valget var lett.  Som nevnt lå det i hele området, men nå var det bare ille, ikke uutholdelig.  Jeg så flere passasjerer som holdt seg for nesen i det de kom ut av flyet.  Det er ikke slik vi ønsker å ta imot dem.

Tommel opp for min kollega som ble stående i den vindstille broen, og kjente på elendigheten gjennom hele snuoperasjonen.  I brisen på bakkenivå tok duften av parafin over så fort flyene rundt begynte å etterfylle drivstoff.  Hun holdt masken godt.

Det merkelige var at dette forsvant like fort som det kom.  Da jeg etter endt avgang gikk til nabogaten for å ha neste fly, kjente jeg ikke lenger spor av elendigheten.  Det kan ikke ha vært mer enn 15-20 minutter før jeg stod bare noen titalls meter bortenfor.

Her starter Widerøes dash 8 på å snurre i gang propellene før flyet ble dyttet bort fra gaten.

Dash 8 startup

Widerøe taxer mot rullebanen

Dette var det siste spennende jeg trodde jeg skulle gjøre i dag, resten av dagen skulle gå til å hjelpe til i området rundt innsjekk.  Det er ikke alltid like spennende som å være ute blant flyene.  Likevel ble jeg positivt overrasket.  Jeg hadde minst tre passasjerer som jeg endte opp med å bruke mye mer tid på enn jeg trodde, og det er jeg glad for.  På en stille dag på flyplassen, skulle jeg få høre flere spennende historier, når jeg bare gav passasjerene bittelitt ekstra tid enn det jeg fort kunne endt opp med.  Mulig jeg lærte noe der...