Sommerferiens første antiklimaks

Sommerferiens første antiklimaks

Publisert:

Jeg var en snartur i Oslo nå i uken.  Jeg har blitt lurt ut av komfortsonen i sommer, langt ut.  I den forbindelse ble det nødvendig å møte opp på det kinesiske konsulatet, for å levere søknad om visum, samt avgi fingeravtrykk.

Om du har lest bloggen min tidligere, har du muligens fått med deg at jeg er mer over middels opptatt av fly.  Har du vært innom her enda flere ganger, har du kanskje også fått med deg at det samme tog – tog er også bra greier!  Derav var dette kveldens lille høydepunkt.  Tog på alle kanter!

NSB Type 73

I forkant hadde jeg lest meg opp litt på denne søknadsprosessen.  Det fremstod som en svært omstendelig prosess, et visum var alt annet enn garantert.  Nå som jeg er trygt hjemme i komfortsonen igjen derimot, er jeg skuffet.  Snakk om antiklimaks.  Jeg tar selvkritikk for at jeg ikke hadde undersøkt godt nok på forhånd.  Jeg hadde forventet en godt bevoktet ambassade, med væpnede vakter og kinesiske flagg vaiende i vinden.  Vi kom derimot til en anonym kontorbygning, med flere andre leietagere, til og med en fargehandel!  Og flaggene de vaiende flaggene, dem så jeg ikke.  Enten fordi de ikke var der, eller fordi det var vindstille og duskregn i luften.  Den delen av konsulatet vi fikk se, bestod av et trangt venteværelse, og tre luker der man fikk snakke med saksbehandlerne.  

Jeg trenger vel egentlig ikke å si at det hele gikk fortere enn jeg hadde fryktet.

Vi hadde planlagt god tid i tilfelle det skulle gå lenger tid enn først fryktet.  Vi hadde derfor latterlig mye tid å slå ihjel i hovedstaden, før flyet vårt gikk vestover.

Da ble det fort en dag med sightseeing.  Her har jeg fotografert turister som fotograferer seg selv foran slottet.  

Det kongelige slott

Her; turister på vei mot slottet for å fotografere seg selv.

Karl Johans gate

Når man først er i hovedstaden, hvorfor ikke ta en tur på Operaen også?  Jo det skal jeg faktisk svare på selv!  Merk, jeg hadde ikke tatt med solbriller, det var min feil.  Hvem bygger derimot en diger bygning man er ment å gå oppå i et superreflekterende materiale?  Jeg rakk å gå hele veien opp, ta masse bilder på toppen, og komme meg av igjen før øynene mine klarte å fungere normalt!  Jeg er bare en stakkars bergenser, som ikke er vant til å plages med for mye sol, men kom igjen!  Kunne den ikke vært grå?

Den norske opera

Du vet at den er vant til mennesker, når du kan ta bilder av en måke med vidvinkel...

Måke på operataket

Til sist, en tur til Vigelandsparken.  Flott anlegg, men jeg skjønner at jeg må planlegge bedre dersom jeg ønsker å fotografere området.  Utenlandske turistbusser i hopetall, gruppene var over alt.

Vigelandsparken

Jeg har hørt at det skal bringe lykke å ta på enkelte statuer.  At tigeren utenfor Oslo S har blitt "glattbarbert nedentil overasket meg litt.  Dette derimot, det forstår jeg bare.  Det ser ut som om det er nok lykke her, trenger man virkelig en liten dose til for sikkerhets skyld?Sinnataggen