Paradise Cave

Paradise Cave

Publisert:

Vi reiste videre fra Hanoi med tog mot Dong Hoi.  Dessverre har jeg ingen bilder fra togturen.  Den var trolig den verste delen av hele turen.  "Redbull-fueled madness" tenkte jeg å kalle det.  
Det startet med at vi kom inn på det som etter min mening, var et tog av litt lavere standard enn jeg hadde ventet.  Få minutter etter at vi hadde satt oss, kom en lokal familie på.  Den lille gutten deres hadde ikke mer enn satt en fot i vår vogn, før han kastet opp utover hele midtgangen.  Dette fikk ligge litt, før konduktørene kom med en mopp, og smurte det alt sammen godt utover et enda større område.
Deretter dukket de opp, familien fra helvete. En mor med en ubrukelig tenåringssønn, og et par enda mer ubrukelige tvillingdøtre, hvis alder vil forbli ukjent.  De hadde nok ikke begynt på skolen enda om de bodde i Norge, hvem vet hva de ville begynt på i Vietnam.  

Disse to monstrene er uten tvil de minst veloppdragne barna jeg jeg noen sinne har sett.  De løp og klatret rundt i vognen, prøvde å ta mat fra andre passasjerer, dro ned bordene i seteryggene.  Klasket de små lubne hendene sine på nettbrettet mitt, der jeg satt for meg selv, så på tv-serier og ante fred og ingen fare.  Som om ikke dette var nok, presterte den ubrukelige mammaen deres å servere dem Redbull fra tåteflasker, GJENTATTE GANGER!  Jeg kjenner jeg blir provosert bare av å tenke på dette igjen. 
Disse menneskene tok seg bare til rette i alt for stor grad for en stakkars nordmann, som fremdeles var hardt rammet av kultursjokket han ble rammet av da han kom til dette landet.

Etter en lang dag på marerittbanen fra Hanoi til Dong Hoi, kom vi frem til hotellet vårt.  Byen vi stoppet i for å se på dryppsteinsgrotter.  Dette hotellet hadde de hardeste sengene jeg har opplevd.  Jeg er faktisk ikke sikker på at det var madrasser under lakenet, det kan ha vært en betongkloss for alt jeg vet.
I løpet av vår korte tid på dette hotellet, rakk vi å få med oss en brannalarm.  Som man gjør når alarmen ringer, fant vi trappen, og begynte å småløpe nedover.  Vi burde kanskje ha lurt litt da vi ikke møtte andre på veien.  Det vi dog syns var rart, var hvordan trappen, eller nødutgangen som vi trodde det var, ble brukt til oppbevaring av stiger og annet utstyr.  Det skulle vise seg at hele alarmen var et resultat av oppussing på hotellet.  Ikke særlig imponerte, tok vi heisen tilbake til rommet vårt....

Den første grotten vi besøkte her, ble kalt "Paradise Cave".  Et navn guiden hevdet den hadde fått utelukkende for å tiltrekke seg turister.

Paradise cave steps

Etter å ha gått oppover en sti i fjellet, i alt for høy temperatur, føltes det helt magisk å komme inn i en relativt kjølig grotte.  

Inside paradise cave

En kort kjøretur derfra, lå Phong Nha Cave.  Også her var det dryppstein som gjaldt, men her ble vi fraktet inn i hulen med båt.

Boat

Det var mer enn høyt nok under taket der, de fleste steder.  Andre – ikke like mye.

Phong Nha cave

Phong Nha Cave 2