Den sensurerte folkerepublikken

Den sensurerte folkerepublikken

Publisert:

Da jeg var der, var alt galt.  Temperaturen var for høy, luften var for fuktig, solen var skinte for sterkt, og gatene var alt for fulle.  Nå har begynner jeg derimot å få den avstanden jeg har ventet på, jeg kunne ha reist tilbake til Kina.

Som nevnt i forrige post brukte vi den første ettermiddagen i parken rundt Temple of heaven.  I billettluken utenfor parken ble vi fortalt at tempelet ville stenge om få minutter, såpass klarte vi å få med oss.  Samme det tenkte vi, vi trenger ikke gå inn, vi vil bare se tempelet, og kanskje ta et bilde foran det.  Det skulle derimot vise seg at i Kina liker de murer, ikke bare den store som alle har hørt om, men rundt alt mulig annet også.  Dette var derfor så nære vi kom selve tempelet; området rundt var sperret av med solide murer.

Temple of heaven

Vi fikk sett tempelet, og parken i seg selv var et fint sted å kjempe mot jetlagen uansett. sett bort fra noen dårlige, og alt for korte, stunder på flyet, hadde jeg ikke sovet på over et døgn.  Jeg kunne gått rundt her lenger, om jeg ikke var så trøtt, selv om alt stengte.

Temple of heaven park

Muren er lang.  Over 8000 kilometer faktisk.  Av disse, er noen svært få svært fulle av mennesker.  Ytterst få av dem så ut til å være utlendinger.  Faktisk så få at i løpet av våre fire timer der kunne vi tre telle antallet vestlige på de fingrene, hvis vi hjalp hverandre litt. Så få var det av oss, at en liten kineser tok seg bryet med å stoppe meg, fysisk, og febrilsk kommuniserte med både hender og lyder, det jeg tror betydde at han ville ta et bilde sammen med meg.  Hans kvinnelige bekjente stod i alle fall klar med mobiltelefonen sin, og knipset så fort vi stilte oss opp.  Så liten var karen, at jeg lenge gikk å tenkte på om jeg kanskje kunne veltet ham utfor muren, hvis hvis jeg hadde reagert litt annerledes på hvordan han grep skulderen min.

Great wall of china

 Senere på kvelden ruslet vi rundt i byen.  Vi var ganske sikre på at dette var en eller annen sentral handlegate.  Kjøpesentre og butikker, tett i tett bortover. 

Beijing

Dette foregikk flere steder.  Jeg kan ikke annet enn å anta at denne karen luftet Haremet sitt, der sammen stod midt i gaten, og utførte en særdeles enkel koreografi.  Et slags ritual kanskje?

Beijing Street dance

Jeg skrev at vi ruslet rundt.  Det var bare delvis sant.  Jeg søkte ned til undergrunnens svale perronger ved enhver anledning.  T-banen var overraskende ren.  Mitt forrige møte med en slik, var i New York, den var derimot en del mer skitten enn jeg ventet.
En annen forskjell derfra, var at i Beijing, hadde alle t-banestasjonene en sikkerhetskontroll på nivå med en liten norsk flyplass.

Beijing Subway

Den siste dagen i Beijing ble brukt ved Himmelpalasset.  Her var det stappfullt av mennesker, og for anledningen fryktelig varmt.  Solen skinte som bare det.  Med denne utsikten, forstår jeg godt at noen valgte å legge sommerboligen sin her.

Summer palace

Derfra gikk vi videre mot den forbudte by.  Der vi til vår store skuffelse skulle få vite at det ble sluppet inn et begrenset antall besøkende hver dag.  Dessverre måtte billettene bestilles på forhånd, så vi kom ikke inn før vi reiste videre.

The forbidden city

Vi fikk dog lov til å komme inn i parken på andre siden av veien.  Der vi gikk opp på en haug, og så hele byen ovenfra.  Jeg så på det som et lite plaster på såret. 

The forbidden city from above

Jeg trodde jeg hadde lurt systemet, da jeg lastet ned hele Beijing til Google maps på forhånd.  Jeg hadde hørt at Kineserne ikke er spesielt glade i en del vestlige nettjenester, deriblant Google.  Denne påstanden kan jeg nå bekrefte, jeg følte meg totalt avskåret fra hele den verden som jeg kjente fra før.  Dessverre fungerte GPSen bare delvis, og jeg klarte ikke helt å finne ut hvor vi var basert på det alene.  Dette førte til at vi har gått mer eller mindre rundt hele den forbudte by.  Dersom du noen gang skulle få anledning til å gjøre det selv, la være...