Utenfrue blogg

her kan du lese om det som interesserer meg mest, eller som av andre grunner fanger oppmerksomheten min. Stikkord her er: luftfart, IT, baking og matlaging.

blogg banner

To ganger, i løpet av en drøy uke, har jeg utvidet jeg tatt steget ut av komfortsonen. jeg har bakt noe der jeg ikke kunne oppskriften utenat. Denne gangen lot jeg meg inspirere av en historie på Instagram, og tenkte at Sånne vil jeg også bake.

Jeg sitter godt i sofaen. Hvis jeg ikke er på jobb, i turnhallen eller på flyplassen, trives jeg alt for godt i sofaen. Da jeg ble invitert med på fløyen, var jeg derfor noe skeptisk. Jeg lå godt, og få øyeblikk tidligere hadde regnet falt tungt utenfor vinduet.

Variasjon har ikke vært det viktigste for meg når jeg har holdt bakedagen hellig. Snarere tvert imot. Antallet ganger der jeg ikke har bakt brød, kan nok telles på én hånd. Nå har jeg ikke klart å spise opp alt brødet jeg har i fryseboksen på en liten stund, derfor var det rom for å prøve noe annet, for ikke å snakke om på høy tid.

"Det beste kameraet, er det du har med det" sies det, hvorpå jeg svarer; "da er det synd om det skulle være mobiltelefonen". Ikke fordi mobiltelefonen nødvendigvis er et dårlig fotoapparat, men jeg mener fremdeles at et fotoapparat er et bedre fotoapparat enn en mobiltelefon er. Derfor bærer jeg rundt på mitt, stort sett over alt. Bare sånn i tilfelle jeg skulle få lyst til å fotografere noe.

Høydepunktet ved helgen, er for min del fredag kveld, når jeg kan legge meg uten å skru på vekkerklokken. Noen ganger gleder jeg meg til det alt fra jeg våkner mandag morgen. Ikke fordi uken er så hard, men fordi jeg ikke er et a-menneske.

Julelys er kan være flotte, det gjør mye for stemningen, for ikke å snakke om at det kan være et strålende fotomotiv. Derfor var det klart med en gang jeg så lysene i gågaten på Lagunen, at disse skulle jeg fotografere. Jeg så for meg formidabel bokeh.

Det er lenge siden jeg har hatt noe på hjertet nå, men nå skjedde det igjen. Mest fordi jeg ruslet rundt på julemarkedet med fotoapparatet mitt. Hva kan vel være bedre for å prøve ut mitt relativt nye objektiv, med tilnærmet null dybdeskarphet, enn masse små julelys? Det var kanskje det som motiverte meg mest til å gå inn i denne mengden av mennesker som trasket sakte og ubesluttsomt rundt imellom teltene på festplassen.

Mine gymnaster er som kjent bedre enn dine, det samme gjelder kanskje mine ledere? De klarte i alle fall å overbevise både Trond Mohn, og statsminister Erna Solberg om å komme på høskonferansen 2018, for å prate om henholdsvis Breddeidrett – Folhehelse? og Frivillighetens betydning. Jeg syns det var meget sprekt av dem å stille opp.

For to uker siden nå, arrangerte I.L. Gneist norgesmesterskap i troppsturn for senior. Endelig er det overstått, jeg vil til og med påstå at det ble vel gjennomført. Jeg velger å se på dette som en helg der instruktører fra hele landet møtes, for å avgjøre hvis gymnaster er de beste. Etter å ha sett poengsummene, må jeg dessverre konkludere med at mine gymnaster ikke nødvendigvis er bedre enn dine i konkurransesammenheng.

5300 kilometer ble det. Fra vi kjørte over fjellet en tidlig formiddag, for å rekke danskebåten fra Oslo. Til vi kom hjem tre uker senere, etter å ha stoppet på Hardangervidden en natt, for å se måneformørkelsen. Det virket fryktelig langt på forhånd. Selv om jeg har vært med på turen mange ganger, har jeg aldri kjørt selv. Det gikk som en drøm, mye takket være to ting. Det første var en spennende lydbok. Det andre var adaptiv cruisecontrol.